Den syvende figur

I skogen kan vi se to fugler

Det er i virkeligheten bare én

Merians gravyr fra den trykte utgaven 1625

 

Merkur, etter å ha blitt sublimert ofte, blir omsider fiksert for at intet mer kan flykte og fly bort gjennom ildens kraft. Sublimeringen må gjentas til fikseringen endelig er oppnådd.

Manus fra 1607

Manus fra 1556

Den medfølgende teksten sier at det finnes et rede i skogen der Hermes´ fugl har sin unge. Den ene vil stadig fly bort, mens den andre ligger stille i sitt reir. Den første kan ikke forlate den andre. De må forbli sammen i reiret, slik som mann og kone må være sammen i et ekteskap. Vi skal glede oss over at vi kan beholde begge sammen.

Eller som Adam McLean sier: Emblem 7 shows us two birds - one sits on the nest and cannot move, tied to its earthly task, while its partner attempts to soar into the heavens. As the associated verse states "The one that is below holds the one that is above" echoing the opening lines of the Emerald Tablet of Hermes.

Igjen blir vi minnet om at de ulike deler av vårt vesen, det indre og det ytre, det som streber mot himmelen og det som gjør oss jordbundne (eller skal vi si våre engler og indre demoner?) hører sammen, og dette skal vi være glade for. Vi kan ikke løsrive det ene fra det andre. Vi kan gjerne ha hodet i himmelen, men må ha bena godt plantet på jorden.

Dette minner for øvrig svært om en annen gravyr av Merian, den som finnes som nummer 2 i Michael Maiers Symbola aureae mensae (1617) der alkymisten ser på en fugl som er lenket til et jordbundet dyr som ser ut som en naken hund, men er egentlig en padde. For M. Maier sier i sin kommentar til bildet: “The eagle flying through the air and the toad crawling on the ground are the magistry”.