Den åttende figur

De to fugler, edle og av høy verdi

corpus (kropp) og spiritus ånd),

den ene må fortære den andre 

Utgaven fra 1625

La kroppen bli plassert i hestemøkk, eller et varmt bad, etter at Ånden har blitt trukket ut fra den. Kroppen har blitt hvit av prosessen, Ånden rød av vår kunst. Alt som eksisterer tenderer mot perfeksjon, og slik blir De vises stein forberedt (sier underteksten)

Manus fra 1607

Manus fra 1556

Den medfølgende teksten snakker om to fugler fra en skog i India, der to fugler er bundet sammen. Den ene er hvit, den andre rød, de biter seg til døde og fortærer hverandre, men begge blir omvandlet til en hvit due. Fra den hvite duen blir fuglen føniks født, den som har overvunnet døden, til et nytt og udødelig liv. Med dette kan vi erverve rikdom og helse og utvirke store undre.

Som kommentar til emblem 8 skriver Adam McLean: The next emblem, number 8, the central emblem of the whole sequence, pictures two birds, a red and a white, fighting each other - one above, the other below. The verse indicates that these become transformed into white doves and becomes a Phoenix. Thus at this stage, the polarities fight, absorb each other and are reborn in a new form.

Om fuglen føniks som symbol i alkymien skriver Adam McLean ellers: The final stage of the work was often symbolised by the Phoenix rising from the flames. This goes back to the Greek myth of the Phoenix bird which renewed itself every 500 years by immolating itself on a pyre. This is thus a kind of resurrection and was paralleled with the symbol of Christ rising from the tomb. In interior terms its marks the rebirth of the personality from out of the crucible of transformation … in a sense they experienced an inner death and rebirth in attaining the Philosophers' Stone. This stone was actually experienced as the formation of a solid ground within the shifting sea of their inner world. Once this solid ground in the soul was found, the alchemists were able to take hold of their lives in a creative way, they could root their personality on a solid foundation or ground of inner experience.   

Igjen blir vi oppfordret til å rense kropp og ånd, som har en tendens til å slåss med hverandre, og la dem gå opp i en høyere enhet som til slutt vil føre oss til ”De vises sten”, kronen på verket, den som gir udødelighet