For å komme til starten

Jeg får dessverre ikke snudd rekkefølgen av denne gjennomgangen, men for å komme til starten - trykk på denne lenken:
http://hermetisme-gnosis03.blogspot.no/2015/09/tittelsiden.html

Deretter bør man se på bloggarkivet i høyre sidemarg og trykke på månedene der innleggene ble publisert. Så skal man - med litt hell - kunne følge innleggene i riktig rekkefølge.

Den femtende figur

Far og sønn er nå forbundet

De forblir sammen i all evighet

Utgaven fra 1625

Manus fra 1607

Manus fra 1556

 

Den medfølgende teksten sier: Her blir nå den sovende far helt gjort om til et klart vann, og fra kraften av det samme vannet oppstår nå et godt jorderike og en ny, sterk og vakker far, og også en ny sønn. Som nå forblir for alltid i faren, og faren i sønnen. Så i alle forskjellige ting frembringer de utallige frukter som aldri blir skjemt eller aldri mer kan dø. Gjennom Guds nåde forblir de for evig sterke og triumferende. De sitter på en stol, far og sønn, også den gamle mesters ansikt ser vi i midten. Den er omgitt av en fyrrig kappe.

Lovprisning og berømmelse til Gud alene. Amen

At far og sønn er ett, minner om det som sies i Bibelen. Men tar vi de hebraiske ord for far (Ab) og sønn (Ben) og føyer dem sammen, får vi det hebraiske ord Abn som betyr stein eller De vises sten.

Ellers har Adam McLean in interessant tolkning til de siste fem emblemer. Han sier: One interpretation is of the old King or father as the earthly part of the alchemist's soul, or that aspect turned to the body and outer senses - the young Prince or son as that part of the soul that is free to rise to the spirit - and the Guide as the spiritual part of the alchemist. Strangely, this sequence seems to indicate a path of spiritual development which is almost an inversion or mirroring of the Christian path. In the tradition of the Christian mystical path, there is a sense of the incarnation of spirit in matter, as a sacrifice of the spirit descending from the Heavenly Father to become involved and incarnated in matter as the Christ, to suffer in the body, and to become resurrected and return to the spirit. In the alchemical path outlined here, the father is the earthly King, rather than Heavenly Father, the son is given an opportunity of rising into the spirit to leave the material realm behind, and kneel at the heavenly Throne, but elects to return to the material world and become reabsorbed by his earthly father, who is the suffering one. (We don't have here a picture of the spirit suffering in matter, but of the matter suffering without the spiritual). ... This is not so much a resurrection from death as a transcendence of death. Thus this is a process of excarnation and suffering then incarnation, rather than a picture of incarnation then resurrection through suffering. In some ways this alchemical work is paralleled with the Christian idea of the incarnation and resurrection, but here we seem to have a mirror image of the process.

Den fjortende figur

Faren svetter her veldig

Oljen og den rette tinktur av filosofene flyter ut fra ham

Utgaven 1625

Manus 1607

 

Manus 1556

Den medfølgende teksten sier: Faren svetter veldig om sin sønn og ber innstendig til Gud, som er i stand til alt og kan alt, at han måtte få frem sønnen igjen fra hans kropp og gjenopprette hans tidligere liv. Gud ville ikke avvise hans bønn og befalte faren å legge seg til å sove. Mens han sov, sendte Gud regn ovenfra ned, gjennom den lyse stjernehimmelen. Den var fruktbar og sølvaktig. Den dekket farens kropp med dugg og myknet den. Hjelp oss Gud å oppnå din nåde.

Her foregår en renselse innenifra (svetten) og ovenfra (regnet som også assosieres med dugg). Her kommer vi umiddelbart til å tenke på duggen og regnet i Rosarium philosophorum (se egen blogg), både emblem 8 og emblem 15.

Rosarium philosophorum 1550 emblem 15

Rosarium philosophorum 1550 emblem 8

Her blir duggen sammenlignet med visdommen. Duggen kan også være kondensen som danner seg ved destillering. Men symbolsk ble dugg oppfattet som den kondenserte universelle ånd, noe som materialiserer seg fra en rolig, klar nattehimmel. Noen tok dette bokstavelig og samlet dugg i laken.

Fra Mutus Liber, en alkymistisk bok fra Frankrike 1677

 

 Duggen samlet på den måten ble brukt som løsemiddel i mang en alkymistisk prosess. I folkemedisin ble dugg også betraktet som helbredende. Den ble også brukt for å revitalisere tørkede urter. Innen alkymi var dugg spesiell på mange vis og den mystiske måten den oppstod i naturen på ga rom for metafysiske tolkninger som det himmelske vann.

Den trettende figur

Faren sluker sønnen ut av kjærlighet

Anima og Spiritus trer ut av kroppen

Utgaven 1625

Den medfølgende teksten sier: 

Sønn, mens du var borte var jeg død og i stor nød. Men når du er her, lever jeg. Din tilbakekomst skjenker meg glede. Da han kom inn i sin fars hus, omfavnet faren ham og slukte ham samtidig med sin egen munn.

Manus 1607

 

Manus 1556

Den tolvte figur

Det høye fjell (India) ligger i beholderen

Dit opp steg sønnen og veilederen (Spritus & Anima)

Utgave fra 1625

Manuskript 1607

Manuskript 1556

Den medfølgende teksten forteller: Sønnen sier til veilederen: jeg vil til min far, uten meg kan han ikke leve. Han roper stadig etter meg. Veilederen sier til sønnen: jeg skal ikke la deg gå alene ned. Jeg har ført deg bort fra din far, jeg skal også bringe deg tilbake dit, slik at han kan glede seg og leve. De gikk begge og vendte tilbake til farens bolig. Da faren så sønnen, ropte han høyt og sa (fortsettelsen følger i figur 13). Dette er en variasjon av samme tema som i figur 11 og understreker at corpus kan ikke leve uten spiritus og anima. Anima og spiritus symboliseres her gjennom sol og måne, fjellet må antagelig være kroppen, det jordbundne.

Den ellevte figur

Far, sønn og veileder holder hverandre i hendene

Vit at det er Corpus (kropp), Spiritus (ånd) og Anima (sjel).

Utgaven fra 1625

Manuskript 1607

Manuskript 1556

 

Den medfølgende teksten sier at en gammel far fra Israel har en eneste sønn som han elsker av hele sitt hjerte. Han gir han en veileder med smerte, slik at han kan lede sønnen til ethvert sted han måtte ønske seg. Veilederen sier til sønnen at han skal lede han til en fjelltopp for at han skal kunne erfare alt om verdenen og havet. Så skal han føre han til det høyeste, helt til himmelens port. De stiger opp og han beskuer himmelens prakt, som er overmåte strålende. Men når sønnen ser det, begynner han å tenke på sin far og hans store nød og vil ned til ham igjen.

De følgende fem emblemer innfører et helt nytt sett av personer: en gammel konge, hans sønn og en bevinget veileder. Den gamle må representere corpus, sønnen spiritus og den bevingete veilederen anima. Det blir nye stadier som kropp, ånd og sjel må gjennomgå for å fullføre det store verket. Det at ”sønnen” stiger opp mot himmelen, men lengter ned til jorden igjen, må være et ekko at den eldgamle alkymistiske Smaragtavlen der det heter: ” Det stiger fra jorden opp til himmelen, og igjen senker det seg ned til jorden og får kraft fra det høyere og det lavere.”  Tankevekkende.

Den tiende figur

Salamanderen lever i ilden

Derfor har den gitt ham den beste fargen.

utgaven fra 1625

Gjentagelsen, graderingen og forbedringen av tinkturen, eller av De vises sten: det vil bedre bli forstått som en økning (augmentasjon)

Manus fra 1607

Manus fra 1556

Augmentasjon blir alkymien også kalt multiplikasjon. Alkymisten gjentar prosessen, men denne gangen med en renset materie for å øke kvalitet og kvantitet.

Adam McLean sier i sin anlyse av dette emblem:  This second sequence ends in Emblem 10 with the image of an alchemical adept roasting a Salamander in the fire. Here the inner fire works upon the Salamander or spiritual remnant of the Dragon, purifying and elevating it, and investing it with a new spiritual energy, till it becomes the glowing living interior source of the Philosophers' Stone, or inner foundation for the solidity of the Soul. This contrasts with the picture of the inner sea of the initial emblem 1, with its implication of the lack of solidity in the flowing soul forces.
We can therefore recognise in this second grouping of emblems some indication of ways in which the polarities must be woven together and brought into a relationship through the inner work of the soul alchemist. The first group shows the ways in which these polarities appear in the soul, the second points to ways of working with them towards an integration.

Oppfatningen av Salamanderen har en interessant historie. Salamanderen er for øvrig i manuskriptet fra 1607 fremstilt som en hvit fugl som kan minne om fuglen føniks, den som også omtales i figur 8 (se der). I manuskriptet fra 1556 er det en hvit svane som må blø i flammene. Ellers figurerer salamanderen også i Michael Maiers Atalanta fugiens fra 1617, i emblem 29. 

Michael Maier Atalanta fugiens emblem 29

 Michael Maier sier om  den: …the Salamander of the Philosophers… is born in Fire. This is not so with the common Salamander, but if it falls into the Fire by reason of its extreme coldnesse and moisture it is not presently burnt, but can freely passe through the Flame that is Hot and Dry… This Body is like the Truest Salamander, in which the Elements are Equalled by the Balance of their Powers … By which it appears that the Stone is by Fixation to be reduced to the Nature of the Salamander, that is to the greatest Fixednesse which neither declines nor refuses Fire. For it is no Salamander till it has learnt to endure Fire with the utmost patience, which must of necessity be effected in a long process of time.

En mere moderne tolkning påstår at beskrivelsen av salamanderen hos Lambspring skildrer fremstillingen av psykoaktive stoffer, stoffer som kan sammenlignes med den hellige drinken i Mithas mysteriene. 

Den niende figur

Skogens herre har inntatt sitt rike

og er kommet fra det laveste til det høyeste

Utgaven fra 1625

Hvis skjebnen vil, kommer du til å opphøyes fra en retor til en konsul. Hvis den samme vil, kommer du til å bli en retor fra en konsul.

Forstå at den første grad av tinkturen har virkelig vist deg.

Manuskript av 1607

Manuskript av 1556

Adam McLean sier: The ninth emblem shows us the King of the Forest seated on his throne with his feet set upon the Dragon he has overcome. This marks the inner stage which completes the integration of the polarities revealed in Emblem 2. Now, no struggle with the Dragon is necessary, for the King has emerged in the Soul as ruler of the dark realm of the Forest. His throne also bears fish upon its arms, echoing the symbolism of Emblem 1. Significantly, seven steps mount up to his throne.

Den medfølgende teksten understreker at kongen (som her snakker i jeg-form) har beseiret sine fiender og dragen ligger nå under hans føtter. Slik har han oppnådd et høyere stadium enn alle andre, bade hva angår naturen og kunsten (alkymien). For han kan alt, skjenker makt, helse, rikdom og ethvert legemiddel. Men først var han av en uedel art, men ble opphøyet. Det skyldes Gud og naturen at han kom til å utvikle seg fra det verste til det beste og bli til en konge. Derfor kaller Hermes han den Høye.

Med andre ord: har vi beseiret våre indre fiender, våre drager, kan vi opphøyes til det aller høyeste. Men vi må altså arbeide med våre ”lavere” sider først. Gjennom et slikt arbeid kan vi i sannhet bli vår egen mester, både på det indre og ytre plan. Det rensede sinn, levendegjort gjennom ånd, er kilden til helse og rikdom. Selvet kan dermed oppnå et stadium av konstant årvåken bevissthet.