Den niende figur

Skogens herre har inntatt sitt rike

og er kommet fra det laveste til det høyeste

Utgaven fra 1625

Hvis skjebnen vil, kommer du til å opphøyes fra en retor til en konsul. Hvis den samme vil, kommer du til å bli en retor fra en konsul.

Forstå at den første grad av tinkturen har virkelig vist deg.

Manuskript av 1607

Manuskript av 1556

Adam McLean sier: The ninth emblem shows us the King of the Forest seated on his throne with his feet set upon the Dragon he has overcome. This marks the inner stage which completes the integration of the polarities revealed in Emblem 2. Now, no struggle with the Dragon is necessary, for the King has emerged in the Soul as ruler of the dark realm of the Forest. His throne also bears fish upon its arms, echoing the symbolism of Emblem 1. Significantly, seven steps mount up to his throne.

Den medfølgende teksten understreker at kongen (som her snakker i jeg-form) har beseiret sine fiender og dragen ligger nå under hans føtter. Slik har han oppnådd et høyere stadium enn alle andre, bade hva angår naturen og kunsten (alkymien). For han kan alt, skjenker makt, helse, rikdom og ethvert legemiddel. Men først var han av en uedel art, men ble opphøyet. Det skyldes Gud og naturen at han kom til å utvikle seg fra det verste til det beste og bli til en konge. Derfor kaller Hermes han den Høye.

Med andre ord: har vi beseiret våre indre fiender, våre drager, kan vi opphøyes til det aller høyeste. Men vi må altså arbeide med våre ”lavere” sider først. Gjennom et slikt arbeid kan vi i sannhet bli vår egen mester, både på det indre og ytre plan. Det rensede sinn, levendegjort gjennom ånd, er kilden til helse og rikdom. Selvet kan dermed oppnå et stadium av konstant årvåken bevissthet.

 

Den åttende figur

De to fugler, edle og av høy verdi

corpus (kropp) og spiritus ånd),

den ene må fortære den andre 

Utgaven fra 1625

La kroppen bli plassert i hestemøkk, eller et varmt bad, etter at Ånden har blitt trukket ut fra den. Kroppen har blitt hvit av prosessen, Ånden rød av vår kunst. Alt som eksisterer tenderer mot perfeksjon, og slik blir De vises stein forberedt (sier underteksten)

Manus fra 1607

Manus fra 1556

Den medfølgende teksten snakker om to fugler fra en skog i India, der to fugler er bundet sammen. Den ene er hvit, den andre rød, de biter seg til døde og fortærer hverandre, men begge blir omvandlet til en hvit due. Fra den hvite duen blir fuglen føniks født, den som har overvunnet døden, til et nytt og udødelig liv. Med dette kan vi erverve rikdom og helse og utvirke store undre.

Som kommentar til emblem 8 skriver Adam McLean: The next emblem, number 8, the central emblem of the whole sequence, pictures two birds, a red and a white, fighting each other - one above, the other below. The verse indicates that these become transformed into white doves and becomes a Phoenix. Thus at this stage, the polarities fight, absorb each other and are reborn in a new form.

Om fuglen føniks som symbol i alkymien skriver Adam McLean ellers: The final stage of the work was often symbolised by the Phoenix rising from the flames. This goes back to the Greek myth of the Phoenix bird which renewed itself every 500 years by immolating itself on a pyre. This is thus a kind of resurrection and was paralleled with the symbol of Christ rising from the tomb. In interior terms its marks the rebirth of the personality from out of the crucible of transformation … in a sense they experienced an inner death and rebirth in attaining the Philosophers' Stone. This stone was actually experienced as the formation of a solid ground within the shifting sea of their inner world. Once this solid ground in the soul was found, the alchemists were able to take hold of their lives in a creative way, they could root their personality on a solid foundation or ground of inner experience.   

Igjen blir vi oppfordret til å rense kropp og ånd, som har en tendens til å slåss med hverandre, og la dem gå opp i en høyere enhet som til slutt vil føre oss til ”De vises sten”, kronen på verket, den som gir udødelighet

 

Den syvende figur

I skogen kan vi se to fugler

Det er i virkeligheten bare én

Merians gravyr fra den trykte utgaven 1625

 

Merkur, etter å ha blitt sublimert ofte, blir omsider fiksert for at intet mer kan flykte og fly bort gjennom ildens kraft. Sublimeringen må gjentas til fikseringen endelig er oppnådd.

Manus fra 1607

Manus fra 1556

Den medfølgende teksten sier at det finnes et rede i skogen der Hermes´ fugl har sin unge. Den ene vil stadig fly bort, mens den andre ligger stille i sitt reir. Den første kan ikke forlate den andre. De må forbli sammen i reiret, slik som mann og kone må være sammen i et ekteskap. Vi skal glede oss over at vi kan beholde begge sammen.

Eller som Adam McLean sier: Emblem 7 shows us two birds - one sits on the nest and cannot move, tied to its earthly task, while its partner attempts to soar into the heavens. As the associated verse states "The one that is below holds the one that is above" echoing the opening lines of the Emerald Tablet of Hermes.

Igjen blir vi minnet om at de ulike deler av vårt vesen, det indre og det ytre, det som streber mot himmelen og det som gjør oss jordbundne (eller skal vi si våre engler og indre demoner?) hører sammen, og dette skal vi være glade for. Vi kan ikke løsrive det ene fra det andre. Vi kan gjerne ha hodet i himmelen, men må ha bena godt plantet på jorden.

Dette minner for øvrig svært om en annen gravyr av Merian, den som finnes som nummer 2 i Michael Maiers Symbola aureae mensae (1617) der alkymisten ser på en fugl som er lenket til et jordbundet dyr som ser ut som en naken hund, men er egentlig en padde. For M. Maier sier i sin kommentar til bildet: “The eagle flying through the air and the toad crawling on the ground are the magistry”.

 

Den sjette figur

Dette er et stort mirakel og merkelig kunstgrep

at det største legemiddel finnes i den giftige dragen.

Emblem 6 fra den trykte utgaven 1625

 

Det samme emblem fra manuskriptet 1607

 Underteksten betyr: 

Merkur, riktig og alkymisk utfelt eller sublimert,

I sitt eget vann oppløst og igjen koagulert.

Fra manuskriptet 1556

The next five emblems seem to indicate different ways in which we must inwardly work to unite these polarities in our beings.
Emblem 6 is a clear statement of the Ouroborus, the serpent dragon that seizes its own tail and unites these polarities in forming its circle in the Soul, sier Adam McLean i sin analyse av Lambspring. Slangen eller dragen som biter seg selv i halen danner en sirkel. Symbolinnholdet er evig tilbakekomst, en syklisk gjentagelse, død og oppstandelse. I den alkymistiske symbolverden er Ouroboros symbol for en i seg selv sluttet prosess som gjentar seg og som gjennom oppvarming, avkjøling og kondensering av en væske skal foredle substansene. På det indre plan kan vi si at alkymisten kan oppnå et enhetlig og solid grunnfeste ut av sine dualistiske krefter. På dette grunnlaget kan alkymisten bygge sin personlighet og gjennom foredling oppleve sitt menneskelige vesens fulle potensial.

 

Et av de tidligste eksemplene av Ouroboros finnes i dette eksempelet fra Kleopatras Chrysopoeia. Kleopatra, som ikke må forveksles med dronning Kleopatra, var en egyptisk alkymist som virket i Alexandria. Hun er blant de eldste alkymister vi kjenner til. Her er det et symbol for filosofisk kunnskap, men kan også være et symbol for hele skapelsen. Den greske frasen i midten En to pan betyr : Én er alt. Halve bildet er svart, den andre halvdelen er hvit. Dette er  universelle motsetninger som natt og dag, ødeleggelse og oppbygging, aktiv og passiv.  

Dette fører umiddelbart tanken hen på det taoistiske symbol av Ying og Yang, der to elementer utfyller hverandre gjensidig og utgjør en høyere enhet, slik også sirkelen i dette dragesymbolet utgjør en høyere enhet. At alt er ett. Kan vi gjøre oss ”hele”, kan vi også helbrede oss selv.
 

Den femte figur

En ulv og en hund er i et hus
og blir til slutt likevel bare til ett.

 

Utgaven fra 1625

Manuskriptet fra 1607

Manuskriptet fra 1556

Underteksten til dette bilde sier: Kroppens død og hvitgjøring. Forent med anima og spiritus blir den mettet av dem.

Videre sier den medfølgende teksten til dette emblemet at Alexander fra Persia skriver at det finnes en ulv og en hund i skogen. Men deres hvite farge viser at de er av én opprinnelse. Men ulven kommer fra Østen, mens hunden er fra Vesten. Begge blir misunnelige og rasende. De dreper hverandre og fra dem kommer en stor gift. Men blir de gjort levende igjen, blir det den største medisin og det beste botemiddelet, til glede for alle vise som takker og priser Gud for det.

Adam McLean tolker det slik: 

The fifth emblem, which completes this part of the sequence shows the wild Wolf and the tamed Dog fighting for supremacy. These polarities are further linked in the verse with the directions West (Dog) and East (Wolf). Thus we can see that the first five emblems show us different ways in which the polarities appear in our inner world. The dynamically opposed though balanced way of the two fishes, the battling of the Dragon and Knight elements, or Wolf and Dog, and the meeting and relationship indicated in the Stag-Unicorn and Lion-Lioness emblems. 

Alle disse fem emblemer viser altså de krefter i vårt indre som tilsynelatende er skilt fra hverandre, som eksisterer sammen, møter hverandre eller slåss mot hverandre i en rasende kamp. Ja til og med dreper hverandre. Her kan vi minnes den tyske dikteren Goethes ord: ”To sjeler, bor akk i mitt bryst”. Vi har alle opplevd at vi føler oss splittet, trukket i flere retninger, stresset av forskjellige og motsatte dragninger. Mystikere eller psykologer som Carl Gustav Jung ville kanskje kalle det kampen mellom vårt ego og vårt høyere selv, mellom våre jordiske bestrebelser og de mer åndelige. Eller mellom vår dyriske natur og vårt streben etter å bli mer ”englelik”. Det er en stor kunst å skape fred mellom disse motstridende krefter. For å skape varig fred, må vi innse at de i virkeligheten er en enhet og at de må forenes med vår kropp, altså vår bevissthet her og nå.

 

Den fjerde figur

Det skal vel være et stort mirakel at det ut av to løver skal bli en.

Utgaven fra 1624

  Spiritus og anima skal være forent med og i ett med sin kropp, heter det i underteksten.

Next, in Emblem 4, the polarities are seen in their manifestation as masculine and feminine, pictured here in the meeting of Lion and Lioness. We note how they raise their opposite paws (Lion - right, Lioness - left) mirroring the posture of the Stag and Unicorn in the previous emblem, sier Adam McLean.

Manuskriptet fra 1607

Manuskriptet fra 1556

Videre sier teksten som hører til dette emblem, at de to løver, ligger på lur i mørket. De er grusomme og ville. Den som klarer å temme dem med visdom og list og kan drive dem inn i skogen igjen, må prises fremfor alle andre og krones.  


Begge løvene kan tolkes som symbol for både ånd og sjel, for både emosjoner fra sjelen og følelser fra ånden. Disse følelser kan være både sterke og ville, derfor må de temmes og ledes.