Den femtende figur

Far og sønn er nå forbundet

De forblir sammen i all evighet

Utgaven fra 1625

Manus fra 1607

Manus fra 1556

 

Den medfølgende teksten sier: Her blir nå den sovende far helt gjort om til et klart vann, og fra kraften av det samme vannet oppstår nå et godt jorderike og en ny, sterk og vakker far, og også en ny sønn. Som nå forblir for alltid i faren, og faren i sønnen. Så i alle forskjellige ting frembringer de utallige frukter som aldri blir skjemt eller aldri mer kan dø. Gjennom Guds nåde forblir de for evig sterke og triumferende. De sitter på en stol, far og sønn, også den gamle mesters ansikt ser vi i midten. Den er omgitt av en fyrrig kappe.

Lovprisning og berømmelse til Gud alene. Amen

At far og sønn er ett, minner om det som sies i Bibelen. Men tar vi de hebraiske ord for far (Ab) og sønn (Ben) og føyer dem sammen, får vi det hebraiske ord Abn som betyr stein eller De vises sten.

Ellers har Adam McLean in interessant tolkning til de siste fem emblemer. Han sier: One interpretation is of the old King or father as the earthly part of the alchemist's soul, or that aspect turned to the body and outer senses - the young Prince or son as that part of the soul that is free to rise to the spirit - and the Guide as the spiritual part of the alchemist. Strangely, this sequence seems to indicate a path of spiritual development which is almost an inversion or mirroring of the Christian path. In the tradition of the Christian mystical path, there is a sense of the incarnation of spirit in matter, as a sacrifice of the spirit descending from the Heavenly Father to become involved and incarnated in matter as the Christ, to suffer in the body, and to become resurrected and return to the spirit. In the alchemical path outlined here, the father is the earthly King, rather than Heavenly Father, the son is given an opportunity of rising into the spirit to leave the material realm behind, and kneel at the heavenly Throne, but elects to return to the material world and become reabsorbed by his earthly father, who is the suffering one. (We don't have here a picture of the spirit suffering in matter, but of the matter suffering without the spiritual). ... This is not so much a resurrection from death as a transcendence of death. Thus this is a process of excarnation and suffering then incarnation, rather than a picture of incarnation then resurrection through suffering. In some ways this alchemical work is paralleled with the Christian idea of the incarnation and resurrection, but here we seem to have a mirror image of the process.